Om noen timer ankommer "Rina"
Hola noruega!
Maren her.
Dagen i dag har vært innholdsrik og fyllt med mye venting og usikkerhet. Som dere sikkert har fått med dere kommer det til å skje noe stort i Playa om noen få timer. Vi får næmlig besøk av orkanen Rina. 5th har gått fra å være det mest slitsomme stedet hvor man finner x-antall irritasjonmomenter til å bli en forlatt spøkelsesby. Butikkene har polstret viduene med ulike planker og prøver å forberede seg på beste måte.
Våre favorittsteder som f.eks. Piola er ikke lenger gjenkjennelig og det var ikke mulig å spise der i dag, altså enda en nedtur. Vi jentene fant likevel ut at vi ikke gadd å være inne i leilgiheten hele dagen så vi tok turen til treningssenteret for å få ut litt energi. På treningssenteret kom Synnøve i snakk med en klassekamerat og fikk det plutselig inn for seg at vi måtte hjem og sikre leiligheten. Ikke nok med dette, så måtte selvfølgelig en gammel meksikaner si til menneskene som driver evolve at de måtte stenge ned senteret fordi det var en orkan på vei. Synnøve var så heldig å overhøre dette og da var det best å pakke sakene sine og komme seg hjem for å sikre eiendeler og leiligheten.
Nå er vi ferdig med å pakke og venter egentlig bare i spenning på hva som kommer til å skje. På et ubestemt tidspunkt i kveld vil vi miste strømmen og i morgen tidlig kl 6.15 (meksikansk tid) skal vi, tre uvitende norkse jenter, legge turen mot skolen hvor vi håper at vi kan sitte oss inn på en buss og komme oss langt bort fra Playa og sjekke inn på et flott hotel i Merida. Hvis været ikke tilsier at vi kan dra avgårde i busser på vår klassetur, må vi tilbringe dagene på skolen sammen med 100 andre elever. Det vil si uten strøm, uten air-condition og leve på kjeks, chips og sjokolade(siden dette er det eneste som var igjen på Mega).
Vi jentene her i Mex krysser fingrene for at vi skal dra til Merida og er veldig forberedt på alt som kan skje. Nå har vi fått beøk av noen naboer, så da er det på tide å være litt sosial.
Nos vemos amigos!!!
Maren her.
Dagen i dag har vært innholdsrik og fyllt med mye venting og usikkerhet. Som dere sikkert har fått med dere kommer det til å skje noe stort i Playa om noen få timer. Vi får næmlig besøk av orkanen Rina. 5th har gått fra å være det mest slitsomme stedet hvor man finner x-antall irritasjonmomenter til å bli en forlatt spøkelsesby. Butikkene har polstret viduene med ulike planker og prøver å forberede seg på beste måte.
Våre favorittsteder som f.eks. Piola er ikke lenger gjenkjennelig og det var ikke mulig å spise der i dag, altså enda en nedtur. Vi jentene fant likevel ut at vi ikke gadd å være inne i leilgiheten hele dagen så vi tok turen til treningssenteret for å få ut litt energi. På treningssenteret kom Synnøve i snakk med en klassekamerat og fikk det plutselig inn for seg at vi måtte hjem og sikre leiligheten. Ikke nok med dette, så måtte selvfølgelig en gammel meksikaner si til menneskene som driver evolve at de måtte stenge ned senteret fordi det var en orkan på vei. Synnøve var så heldig å overhøre dette og da var det best å pakke sakene sine og komme seg hjem for å sikre eiendeler og leiligheten.
Nå er vi ferdig med å pakke og venter egentlig bare i spenning på hva som kommer til å skje. På et ubestemt tidspunkt i kveld vil vi miste strømmen og i morgen tidlig kl 6.15 (meksikansk tid) skal vi, tre uvitende norkse jenter, legge turen mot skolen hvor vi håper at vi kan sitte oss inn på en buss og komme oss langt bort fra Playa og sjekke inn på et flott hotel i Merida. Hvis været ikke tilsier at vi kan dra avgårde i busser på vår klassetur, må vi tilbringe dagene på skolen sammen med 100 andre elever. Det vil si uten strøm, uten air-condition og leve på kjeks, chips og sjokolade(siden dette er det eneste som var igjen på Mega).
Vi jentene her i Mex krysser fingrene for at vi skal dra til Merida og er veldig forberedt på alt som kan skje. Nå har vi fått beøk av noen naboer, så da er det på tide å være litt sosial.
Nos vemos amigos!!!
Jeepsafari i Tulum
På fredag hadde Maren bursdag, og dette ville vi feire. Derfor leide vi oss en stor Jeep og tenkte vi skulle sette kursen mot Tulum (en av de vakreste byene i Mexico) og se hvor dagen førte oss. Planen var opprinnelig å legge seg på stranden og deretter dra på spa, men da vi oppdaget hvor gøy det var å kjøre rundt i gullet vårt bestemte vi oss for å heller dra på roadtrip!
Kan ikke klage på bilen!
Vi endte opp med å dra på jungelsafari! Kjørte langt innover en lang øde vei for å finne fine, skjulte strender. SÅ gøy å få sett seg rundt.
Harmonisk.
Maren plukker med seg litt kokosnøtt
Den vakre, vakre stranden vi fant!
Litt akrobatiske er vi og.
Nok en perfekt dag i Mexico!!! ;-)
Kan ikke klage på bilen!
Vi endte opp med å dra på jungelsafari! Kjørte langt innover en lang øde vei for å finne fine, skjulte strender. SÅ gøy å få sett seg rundt.
Harmonisk.
Maren plukker med seg litt kokosnøtt
Den vakre, vakre stranden vi fant!
Litt akrobatiske er vi og.
Nok en perfekt dag i Mexico!!! ;-)
Isla Mujeres next
ææ, Holbox var lite nedsig da! Liten og øde øy som vi så for oss skulle bli et avslappende paradis. Først tilbragte vi omlag 4 timer på en lokal mexicansk buss med 100 mexicanere stappet sammen på, videre på en knøttliten ferge og når vi tilslutt ankom øyen ble vi fratet til "hotellet" i en sykkeltaxi. Ja, de har nemlig ikke biler eller skikkelige veier på øyen, bare sandveier og forvokste golfbiler med store hjul og liten moter (typ 10 km/t). Sjarmerende det, og vi var giret på å få sett stranden og steke oss i solen. Da ankommer vi noe som absolutt ikke engang passer inn i kategorien Hostel, et lite skur av et rom som luktet noe du kan finne langs strandkaien. Vi turte så vidt å legge fra oss tingene våre der og gjømte alt av verdisaker under madrassen. Da vi omsider kom oss ned på stranden var den også et eneste stort nedsig. Fullt av dyr og luktet død fisk. Ja, lukten var reell for langs hele stranden lå det nettopp - død fisk. Da slo primadonnainstinktet inn og det var bare å gå (les: spurte) til kottet å pakke sakene våre og komme oss vekk asap!
Nå sitter jeg for øvrig på et hotel i Cancun og venter på de andre jentene. Nå skal vi nemlig til Isla Mujeres for å fortsette ferien vår. Det gleder vi oss kjempemye til, for der vet vi det er nydelig og vi har et HOTEL som er REINT:-)
Nå sitter jeg for øvrig på et hotel i Cancun og venter på de andre jentene. Nå skal vi nemlig til Isla Mujeres for å fortsette ferien vår. Det gleder vi oss kjempemye til, for der vet vi det er nydelig og vi har et HOTEL som er REINT:-)
Ferie i "ferien"
Endelig er høstferien her! Skal bli såååå deilig å komme seg unna skolen for 1 og en halv uke. Christina, Maren, Helene og jeg skal tilbringe ferien på Holbox Island og Isla Mujeres. Gjett om vi gleder oss!!!!!
Holbox er første stopp; en øde øy utenfor Mexico hvor det bare bor 100 person. 100 person er typ tilsvarende 3 skoleklasser! Det er jo helt vilt lite. Her skal vi hente energi (knis) og sole oss dagen lang. Blir herlig! Bare se paradiset:
Se så øde og idyllisk
Ah, her skal vi ligge hver dag og hente oss inn på brunfargen.
Hotellet vi skal bo på her er faktisk helt bak mål! hehe, sammensetningen av fargene på rommene er til å dø av. Hei oransj og rosa. Jaja, koselig og mexicansk blir det hvetfall!
På Isla Mujeres skal vi bo på et veldig fint hotel som ligger på stranden. Dette er en annen øy som ligger like utenfor Cancun. Vi har vært på den tidligere, og ble helt forelsket. Utrolig nydelig! Her blir det litt mer uteliv også, noe som kan bli deilig etter å ha isolert seg på Holbox.
Her er hotellet vårt:
LOVELY
Holbox er første stopp; en øde øy utenfor Mexico hvor det bare bor 100 person. 100 person er typ tilsvarende 3 skoleklasser! Det er jo helt vilt lite. Her skal vi hente energi (knis) og sole oss dagen lang. Blir herlig! Bare se paradiset:
Se så øde og idyllisk
Ah, her skal vi ligge hver dag og hente oss inn på brunfargen.
Hotellet vi skal bo på her er faktisk helt bak mål! hehe, sammensetningen av fargene på rommene er til å dø av. Hei oransj og rosa. Jaja, koselig og mexicansk blir det hvetfall!
På Isla Mujeres skal vi bo på et veldig fint hotel som ligger på stranden. Dette er en annen øy som ligger like utenfor Cancun. Vi har vært på den tidligere, og ble helt forelsket. Utrolig nydelig! Her blir det litt mer uteliv også, noe som kan bli deilig etter å ha isolert seg på Holbox.
Her er hotellet vårt:
LOVELY
Akutt sult i Mexico!
Som overskriften sier skal dette innlegget handle om mat, eller som i vårt tilfelle er ikke eksisterende eller mat som bare Helene spiser. Hver uke tar vi oss en stor handletur på en av de gigantiske supermarkedene for å handle ukens måltider. Dette vil si mat som holder fra mandag til torsdag. Fredag til søndag lever vi på rester av frokostblandinger og x-antall forskjellige matprodukter som har gått ut på dato eller rett og slett smaker puta madre.
På dette bildet kan dere se vårt kjøleskap på dette tidspunktet. Dere tenker sikkert "åh, så mye god mat dere har!", men slik er ikke saken. Maten som står i dette kjøleksapet er enten utgått på dato, uspiselig, tomt eller tilhører naboer(les dette Helene). La oss gå igjennom kjøleskapet produkt for produkt. Hvis dere ser på øverste hylle kan dere se en ekkel, råtten yogurt, inntørket pasta, rester etter en god lapskaus og en rømme som forøvrig ikke tilhører oss. Neste hylle kan dere se philadelfia som trolig er utgått på dato, smør som BARE Helene spiser siden det er fra første handletur og noen små pølser som ikke kommer til syne i hotdogs-brødet. Hvis du lar blikket falle ned på nederste hylle kan dere se bakesmør, inntørket fårepølse som smaker fjøs og et fullt syletøyglass som var Synnøve sitt største ønske, men som i følge henne smakte hore og hun vil derfor ikke spise dette. Hvis dere deretter fører blikket over til døren vil dere se masse usaklig og usmakelig. Dere tenker sikker: "MEn dere har jo f.eks lipton ice-tea og brus!". Men saken er den at isteen ikke er vår og brusen er tom og har sikkert stått der et par uker. Juicen ved siden av er så absolutt det dårligste matvalget vi har gjort i mexico. Vi sier bare: fanta uten kullsyre, kan det blir verre? Dere ser også trolig en ketsjup som er tom, det er takket være Helene som trenger ketsjup til alt. Det er sikkert det nyeste produktet i kjøleskapet. I hyllen over oser det av egg. Maren har ikke spist ett eneste egg siden vi kom, Synnøve har hatt det til frokost 3 ganger (fordi det ikke var noe annet å velge mellom) og da kan dere vel gjøre matten selv og finne ut hvem som har spist resten. På toppen av døren finner vi de mange aloevera kremene til Helene.
På grunn av dennne urovekkende matsituasjonen, tok Maren og Synnøve en tur på butikken etter trening for å ikke sulte seg gjennom nok en natt. På bilde kan dere se den fantastiske kveldsen vi har tilbrakt på vårt kjøkken. Utvalget er bra og maten er fornøyelig. Den har god og behagelig smak. Når Helene kommer hjem får vi trolig masse kjeft og pes pga at vi har brukt penger på mat. Men sorry Helene det var nødvendig i dag...
PS Helene! Du glemte å slå av air-condition!
Det var alt for i dag, følg oss videre for å få en samkebit av Mexico og det gode liv i "grotten"...
Nos vemos amigos
Synnøve & Maren
På dette bildet kan dere se vårt kjøleskap på dette tidspunktet. Dere tenker sikkert "åh, så mye god mat dere har!", men slik er ikke saken. Maten som står i dette kjøleksapet er enten utgått på dato, uspiselig, tomt eller tilhører naboer(les dette Helene). La oss gå igjennom kjøleskapet produkt for produkt. Hvis dere ser på øverste hylle kan dere se en ekkel, råtten yogurt, inntørket pasta, rester etter en god lapskaus og en rømme som forøvrig ikke tilhører oss. Neste hylle kan dere se philadelfia som trolig er utgått på dato, smør som BARE Helene spiser siden det er fra første handletur og noen små pølser som ikke kommer til syne i hotdogs-brødet. Hvis du lar blikket falle ned på nederste hylle kan dere se bakesmør, inntørket fårepølse som smaker fjøs og et fullt syletøyglass som var Synnøve sitt største ønske, men som i følge henne smakte hore og hun vil derfor ikke spise dette. Hvis dere deretter fører blikket over til døren vil dere se masse usaklig og usmakelig. Dere tenker sikker: "MEn dere har jo f.eks lipton ice-tea og brus!". Men saken er den at isteen ikke er vår og brusen er tom og har sikkert stått der et par uker. Juicen ved siden av er så absolutt det dårligste matvalget vi har gjort i mexico. Vi sier bare: fanta uten kullsyre, kan det blir verre? Dere ser også trolig en ketsjup som er tom, det er takket være Helene som trenger ketsjup til alt. Det er sikkert det nyeste produktet i kjøleskapet. I hyllen over oser det av egg. Maren har ikke spist ett eneste egg siden vi kom, Synnøve har hatt det til frokost 3 ganger (fordi det ikke var noe annet å velge mellom) og da kan dere vel gjøre matten selv og finne ut hvem som har spist resten. På toppen av døren finner vi de mange aloevera kremene til Helene.
På grunn av dennne urovekkende matsituasjonen, tok Maren og Synnøve en tur på butikken etter trening for å ikke sulte seg gjennom nok en natt. På bilde kan dere se den fantastiske kveldsen vi har tilbrakt på vårt kjøkken. Utvalget er bra og maten er fornøyelig. Den har god og behagelig smak. Når Helene kommer hjem får vi trolig masse kjeft og pes pga at vi har brukt penger på mat. Men sorry Helene det var nødvendig i dag...
PS Helene! Du glemte å slå av air-condition!
Det var alt for i dag, følg oss videre for å få en samkebit av Mexico og det gode liv i "grotten"...
Nos vemos amigos
Synnøve & Maren
The key girls
hehe, ja. På lørdag gikk det litt skeis for samtlige når vi var ute, og for å gjøre en klein historie kort: meg og Maren endte opp pengeløs, aleine og frustrert over situasjonen på en fortauskant midt i bargaten. Gudene vet hvor pengene ble av, men da vi omsider hadde bestemt oss for å komme oss hjemover hadde pengene forsvunnet fra vesken (vi er jo tross alt i Mexico).. Så mens jeg bestemte meg for å sitte meg ned på fortauskanten og hate livet/ta det litt med ro og gjøre de 11 pesosene vi hadde til 50, forsvant Maren inn på en random klubb for finne noen kjente som kunne gi oss litt penger - haha! Like før jeg hadde gitt opp livet aleine der jeg satt kom Maren ut igjen - uten penger. KRISE! ´ Midt oppi denne uskyldige situasjonen kom heldigvis dykkerinstruktøren vår forbi, så vår nød og tilbydde seg å kjøre oss hjem. Deilig å slippe unna x-antall av de senarioene jeg hadde produsert i hodet mitt de 10 minuttene jeg satt aleine på gaten!
Tilbake til overskriften. Fra nå av går jeg og Maren under navnet "Key girls" av instruktøren vår fordi vi ikke klarte å treffe nøkkelhullet i porten vår etter han hadde sluppet oss av utenfor leilighetene... Kjekt å stille på kurs-middag dagene etterpå for å si det sånn..
Oja, du lurer på hvor det ble av Helene denne natten? Hun forsvant hun, etterlot sine to venninner uten en peso og hadde walk-of-shame gjennom leiligheten klokken 11 morgenen etter. Heia.
Spiste forresten på tidenes mest lokale "restaurant" noen sinne! Kan ikke si all den mexicanske maten falt helt i smak, spesielt ikke når kjøkkenet deres aleine bestod av en forvokst mikrobølgeovn. Sjekk glassene da? hehehe.
Typ all maten ble servert i slike panner. I 10 forskjellige farger såklart.
Her får key-girlsa litt kjeft/visdomsord fra dykkerinstruktøren vår Jorge
Gruppebilde av alle på kurset! hipp hipp
Tilbake til overskriften. Fra nå av går jeg og Maren under navnet "Key girls" av instruktøren vår fordi vi ikke klarte å treffe nøkkelhullet i porten vår etter han hadde sluppet oss av utenfor leilighetene... Kjekt å stille på kurs-middag dagene etterpå for å si det sånn..
Oja, du lurer på hvor det ble av Helene denne natten? Hun forsvant hun, etterlot sine to venninner uten en peso og hadde walk-of-shame gjennom leiligheten klokken 11 morgenen etter. Heia.
Spiste forresten på tidenes mest lokale "restaurant" noen sinne! Kan ikke si all den mexicanske maten falt helt i smak, spesielt ikke når kjøkkenet deres aleine bestod av en forvokst mikrobølgeovn. Sjekk glassene da? hehehe.
Typ all maten ble servert i slike panner. I 10 forskjellige farger såklart.
Her får key-girlsa litt kjeft/visdomsord fra dykkerinstruktøren vår Jorge
Gruppebilde av alle på kurset! hipp hipp
Buenos notches Noruega
Gjesteinnlegg
Da var det på tide med et blogginnlegg igjen. Siden Synnøve ikke er den mest trofaste bloggeren, har jeg, Maren, tatt på meg oppgaven om å blogge om de siste dagene.
Onsdag denne uken var vi og spiste middag med klassen. Som de tre skoleflinke jentenevi er, satt vi oss med våre livlige og koselige lærere, Ana og Lolo. Det betydde at vi måtte presse fram x-antall spanske gloser for å imponere, noe som av og til førte til små språklige misforståelser. Morsomme er i hvert fall disse to damene :) Maten på restauranten var ikke like bra som selskapet. Synnøve og jeg spiste en tørr og uggen biff, mens Helene som alltid er så uheldig og velger feil mat, gikk ut fra restauranten mett og fornøyd. Alt i alt var kvelden veldig vellykket.
Lærerne våres, Lolo og Anna.
Fredagen brukte jeg og Synnøve på stranden, mens Helene oppholdt seg i "grotten". Dette er navnet på leiligheten vår her i Mexico. Årsaken til dette navnet er at man ikke kan se forskjell på om det er dag eller natt når man er i leiligheten pga at det er så mørkt. Grunnen til at vi velger å leve uviten om det er sol eller om vi er på natterstid er pga alle dyrene, for å stenge varmen ute fra leiligheten og for å slippe å få en haug med blikk fra meksikanere inn vinduene. "Grotten" er derfor et trygt sted hvor vi kan slappe av, selv vi ofte får besøk av eksotiske krypdyr som skaper hysteriske tilstander blant jentene.
"Grotten".
Nok om grotten og tilbake til fredagen. Etter stranden ordnet vi oss og gikk på faste restaurant, "Den italienske"(eget innlegg kommer). Her får vi alltid god mat og vi går alltid stappmett fra restauranten. Servitørene kjenner oss alltid igjen, så vi ble invitert til en spesiell aften på restauranten med gratis mat og drikke. Etter det gode måltidet fant jeg og Synnøve ut at vi ikke kunne la fredagskvelden gå fra oss, så vi betsemte oss for ta turen ut og teste utelivet i Playa. Vi tok derfor taxi til bargaten og ruslet rolig ned gaten for å finne oss en rolig bar. Plutselig hører vi roping og hoying fra en barene: "blondie", " alto"! Som de to overlegene bertene vi er overser vi dette og går videre, men når vi plutselig skal inn på en bar, kjenner Synnøve en som prikker henne på ryggen og tar henne i hånden. Han fører oss fint bort til bordet til de plystrende guttene og det viser seg at de faktisk er ganske så oppgående for å være meksikanere. Flere av dem hadde lang utdannelse og hadde ganske så tykke lommebøker :) De var veldig fasinert av Synnøve sitt blonde hår og min høyde. Mitt nye kallenavn i Mexico er "Alto"(for dere som ikke har dette ordet i deres spanske ordvokabular, så betyr dette høy). Jeg var tydeligvis den høyeste jenten de hadde sett i hele sitt liv. For å si det slik, hvis jeg er den høyeste jenten dem har sett, så har dem ikke sett stort i denne verden. Etter å ha tilbrakt begynnelsen av kvelden med meksikanerene, forsatte vi litt lenger ned i bargaten for å komme oss inn på klubber. Vi besøkte vår faste klubb hvor vi alltid får gratis drikke og møtte noen fra skolen. Deretter gikk turen til Blue parrot hvor vi danset utover i nattens lange timer. Etter å ha gått litt lei musikken på utestedet bestemte vi oss for å prøve ut et nytt sted. Vi har ikke noe problem med å komme oss inn gratis på klubber her nede, ettersom vi har skaffet oss flere kontakter som skaffer oss inn på de kuleste utestedene gratis, foran hele køen!
Dagen derpå har faktisk vært ganske så bra. Vi har tilbrakt tid på stranden, men også tatt oss selv i nakken og skrubbet leiligheten, så nå lukter det friskt og godt av klærene våre takket være Helene og gulvene skinner som aldri før etter at Synnøve har vakset dem. Nå tar vi det litt rolig før vi i kveld skal tilbake til "Den italienske" sammen med noen venner og deretter ut en liten tur.
Nos vemos amigos!
Da var det på tide med et blogginnlegg igjen. Siden Synnøve ikke er den mest trofaste bloggeren, har jeg, Maren, tatt på meg oppgaven om å blogge om de siste dagene.
Onsdag denne uken var vi og spiste middag med klassen. Som de tre skoleflinke jentenevi er, satt vi oss med våre livlige og koselige lærere, Ana og Lolo. Det betydde at vi måtte presse fram x-antall spanske gloser for å imponere, noe som av og til førte til små språklige misforståelser. Morsomme er i hvert fall disse to damene :) Maten på restauranten var ikke like bra som selskapet. Synnøve og jeg spiste en tørr og uggen biff, mens Helene som alltid er så uheldig og velger feil mat, gikk ut fra restauranten mett og fornøyd. Alt i alt var kvelden veldig vellykket.
Lærerne våres, Lolo og Anna.
Fredagen brukte jeg og Synnøve på stranden, mens Helene oppholdt seg i "grotten". Dette er navnet på leiligheten vår her i Mexico. Årsaken til dette navnet er at man ikke kan se forskjell på om det er dag eller natt når man er i leiligheten pga at det er så mørkt. Grunnen til at vi velger å leve uviten om det er sol eller om vi er på natterstid er pga alle dyrene, for å stenge varmen ute fra leiligheten og for å slippe å få en haug med blikk fra meksikanere inn vinduene. "Grotten" er derfor et trygt sted hvor vi kan slappe av, selv vi ofte får besøk av eksotiske krypdyr som skaper hysteriske tilstander blant jentene.
"Grotten".
Nok om grotten og tilbake til fredagen. Etter stranden ordnet vi oss og gikk på faste restaurant, "Den italienske"(eget innlegg kommer). Her får vi alltid god mat og vi går alltid stappmett fra restauranten. Servitørene kjenner oss alltid igjen, så vi ble invitert til en spesiell aften på restauranten med gratis mat og drikke. Etter det gode måltidet fant jeg og Synnøve ut at vi ikke kunne la fredagskvelden gå fra oss, så vi betsemte oss for ta turen ut og teste utelivet i Playa. Vi tok derfor taxi til bargaten og ruslet rolig ned gaten for å finne oss en rolig bar. Plutselig hører vi roping og hoying fra en barene: "blondie", " alto"! Som de to overlegene bertene vi er overser vi dette og går videre, men når vi plutselig skal inn på en bar, kjenner Synnøve en som prikker henne på ryggen og tar henne i hånden. Han fører oss fint bort til bordet til de plystrende guttene og det viser seg at de faktisk er ganske så oppgående for å være meksikanere. Flere av dem hadde lang utdannelse og hadde ganske så tykke lommebøker :) De var veldig fasinert av Synnøve sitt blonde hår og min høyde. Mitt nye kallenavn i Mexico er "Alto"(for dere som ikke har dette ordet i deres spanske ordvokabular, så betyr dette høy). Jeg var tydeligvis den høyeste jenten de hadde sett i hele sitt liv. For å si det slik, hvis jeg er den høyeste jenten dem har sett, så har dem ikke sett stort i denne verden. Etter å ha tilbrakt begynnelsen av kvelden med meksikanerene, forsatte vi litt lenger ned i bargaten for å komme oss inn på klubber. Vi besøkte vår faste klubb hvor vi alltid får gratis drikke og møtte noen fra skolen. Deretter gikk turen til Blue parrot hvor vi danset utover i nattens lange timer. Etter å ha gått litt lei musikken på utestedet bestemte vi oss for å prøve ut et nytt sted. Vi har ikke noe problem med å komme oss inn gratis på klubber her nede, ettersom vi har skaffet oss flere kontakter som skaffer oss inn på de kuleste utestedene gratis, foran hele køen!
Dagen derpå har faktisk vært ganske så bra. Vi har tilbrakt tid på stranden, men også tatt oss selv i nakken og skrubbet leiligheten, så nå lukter det friskt og godt av klærene våre takket være Helene og gulvene skinner som aldri før etter at Synnøve har vakset dem. Nå tar vi det litt rolig før vi i kveld skal tilbake til "Den italienske" sammen med noen venner og deretter ut en liten tur.
Nos vemos amigos!
